Research in Norwegian

I denne ukens Webcast diskuterer Lars-Erik Aas og Erik Bruce eurokrisen.

Politisk usikkerhet i Hellas og landets fremtid i eurosonen virker å være det sentrale temaet også denne uken. Ole-Håkon Eek-Nielsen og Katrine Godding Boye fokuserer i dagens sending på situasjonen i Hellas, men kommenterer også forrige ukes inflasjonstall og rentemøte i Norges Bank.

Her hjemme ser forbruket ut til å overraske sentralbanken betydelig. Dette gjør at vi nå ser vi for oss den første renteøkning i oktober. I Hellas har det offentlige forbruket vært høy og valgresultatet vitner om en befolkning som er lei av sparingen som kan virke nødvendig.

Det er tid for rentemøte i Norges Bank og denne gangen kan du stole på analytikerne. Det blir ingen renteendring

Møtet blir trolig en non- event, men erfaring har lært oss at vi ikke kan utelukke markedsdrivende uttalelser på pressekonferansen

Rentekuttet fra Norges Bank i mars kom overraskende på både markedet og de fleste analytikere. Knallsterke tall for detaljomsetning og vareforbruk nå på starten av året kan imidlertid bety at Norges Bank ligger for lavt med rentene.

Alles øyne på Spania

Usikkerheten om utviklingen i gjeldskrisen i Europa har igjen kommet over markedene. Renten på spanske statsobligasjoner har steget kraftig og det er ingen tvil om at landet er i en vanskelig situasjon.

Økonomi er et upresist fag. Flere ganger gjennom historien har vi sett hvordan holdninger til politikkregler er endret. Det skjedde da man etter erfaringene på 1930-tallet forlot paritetspolitikken og ideen om at man skal spare i dårlig tider. Mer pengebruk i dårlig tider ble den nye læren. Etter hvert viste det seg at man lente seg for mye på ekspansive budsjetter. Pengepolitikk fikk så sin oppblomstring og de siste tyve årene, pengepolitikk basert på inflasjonsmål. I det siste er det imidlertid erkjent at sentralbankenes måte å drive inflasjonsstyring på har medvirket til de siste årenes finanskriser, med boligbobler som sprakk og forgjeldede husholdninger.

Professor Stein Ringen konkluderte i en artikkel i Dagens Næringsliv onsdag 28. mars med at politikerne vant 1-0 mot økonomene i spillet om Eurosonen. Som selvoppnevnt dommer kan han umulig ha fått med seg alle bevegelsene i spillet, og han må ha misforstått på et viktig punkt: Spillet er ikke over.

Statistisk sentralbyrå kom med tall i dag som viste at norske forbrukere slo ut håret i årets to første måneder. Både i januar og i februar steg detaljomsetningen i volum med 1 prosent fra måneden før. Er dette starten på en forbruksboom, eller er det bare gjeninnhenting etter at forbrukerne var forsiktige med pengebruken gjennom hele fjor høst?

Utviklingen i norsk økonomi har de siste måneder vært bedre enn ventet. Sysselsettingsveksten har vært sterk, ledigheten er kommet ned på et lavt nivå og inflasjonen er på ny lavere enn ventet. Vårt vekstanslag for Norge er justert opp.

Norges Bank er neppe fornøyd med at en sentralbank som på gammeldags måte bare hinter litt i uttalelsene sannsynligvis ville vært mer forutsigbar på siste rentemøte enn Norges Bank.

Norges Bank leverte et overraskende rentekutt etter å ha brukt årstalen til å forklare hvorfor et kutt ikke var veien å gå.

De som trodde vi nå var ferdig med Hellas for en stund tar dessverre feil. Fredag denne uken vet vi om en tilstrekkelig andel av private investorer slutter seg til avtalen om frivillig nedskrivning av deres beholdning av greske statsobligasjoner.

Bruken av oljepenger bestemmer politikerne og sentralbanksjefen kan gjøre lite ut over å gi råd. Pengepolitikken derimot er det, innenfor svært vide rammer, sentralbanken som styrer. Derfor burde sentralbanksjef Olsens potensielt revolusjonerende uttalelser om pengepolitikken i årstalen få vel så mye oppmerksomhet som rådet om handlingsregelen.

Årets årstale av sentralbanksjefen skapte politiske bølger. Han anbefalte regjeringen å senke handlingsregelen for bruk av oljepenger til 3 prosent av oljefondets verdi, fra dagens 4 prosent. Reaksjonene fra regjeringen må nærmest karakteriseres som smekk over fingrene til sentralbanksjefen; handlingsregelen skal du ikke blande deg bort i.

Statistikk er ikke alltid kjedelig. I en revisjon av nasjonalregnskapet for Norge som Statistisk sentralbyrå publiserte 8. desember i fjor ble beregnede størrelse for ”uregistrert” og illegal økonomi for første gang inkludert.

Det er nå flere tegn på at situasjonen i Europa er i ferd med å stabiliseres. Fortsatt er det overhengende fare for at Hellas ikke vil greie å komme ut av den økonomiske hengemyra og vil komme til å misligholde sine lån. Men faren for at dette skal utløse en kjedereaksjon hvor land som Italia og Spania også skyves utfor stupet avtar dag for dag.

”Boligsektoren forblir nedtrykt” stod det i pressemeldingen fra onsdagens rentemøte i den amerikanske sentralbanken, Fed. Utsagnet er ikke feil, men det mangler en tilhørende kommentar om at det nå er tydelige tegn til at boligsektoren i USA er i ferd med å våkne fra en flerårig dvale.

Mens det fortsatt stormer i Eurosonen og flere land mister sin topp kredittverdighet opplever den norske og svenske staten at de kan låne billigere og billigere.

Det er klare tegn på at eurokrisen/ problemene i kredittmarkedene nå rammer norsk økonomi. Prognosemarkedene har tatt det inn over seg og de fleste venter nå en vekst i fastlandsøkonomien på 2- 2 ½ % i 2012. Betydelig laver enn de ventet i sommer, men ingen krise. Det kan gå verre og statsministeren advarer i beste sendetid om faren for ”double dip”.